Stiftet Oslo Handelsstand Sangforening.
Følgende informasjon om Johan Didrik Behrens er hentet som bruddstykker fra jubileumsboken Handelsstanden Synger!
Familien
Johan Didrik Behrens ble født i Bergen 26. februar 1820 og døde i Kristiania 29. januar 1890. Johan var eldst av seks barn, som alle fikk musikkundervisning og dannet et lite «filharmonisk orkester». Johan spilte fiolin, men var tidlig mer interessert i å være sanger og arrangør.
Utdannelse
Som teologistudent i Kristiania var han ikke særlig flittig og resultatene uteble da også. Sangen tok til slutt helt overhånd og Behrens forlot både bøker og studier uten å fullføre noen utdannelse. Han fikk seg heller aldri noen teoretisk musikkbakgrunn, det hadde han åpenbart ikke tid til. Det han manglet av teoretiske kunnskaper tok han imidlertid i fullt monn igjen i arbeidskapasitet og sangerglede. Han hadde også en sikker musikalsk innsikt og dyrket bred omgang med de kretser der sang, musikk og poesi var selve essensen i livet. Dette var hans musikalske bakgrunn, og den var god nok.
Kvartettsangeren
Behrens ble den selvskrevne leder blandt sangglade kamerater og arrangerte tidlig stykker for sin første Behrens-kvartett. Når han kom til Kristiania som teologistudent ble hans kvartett fra 1840-årene fort kjent og ettertraktet i selskapslivet. Kvartetten fikk etterhvert 12 medlemmer og var vel muligens det første egentlige «mannskor» i Norge.
Korpioneren
Joh. D. Behrens ble valgt som leder av sang- og musikkinteresserte studenter til et skandinavisk studentmøte i Lund og København i 1845. Når Studentersangforeningen ble stiftet i kjølvannet av dette var Behrens sterkt inne i bildet, bl.a. som assistent for Halfdan Kjerulf, Studentersangforeningens første dirigent. Etter 3 1/2 år overtok Behrens selv dirigentjobben og beholdt den i 40 år.
I september 1847 sendte Behrens ut offentlig innbydelse om etablering av en «Sangforening for Handelsstanden» og den 3. oktober samme år ble det konstituerende møte avholdt, vel forberedt av Behrens selv. Behrens ledet selv Handelsstandens Sangforening helt til kreftene tok slutt i 1887, altså hele 40 år også her. Det er neppe tvil om at han var rett mann til rett tid for norsk korbevegelse. Han ledet i flere år samtidig de tre store sangforeninger i Oslo (Studentene, Håndverkerne og Handelsstanden) og gjorde utrolig mye ut av dette.
Forleggeren
Behrens samlet og utga ca. 40 hefter med over 700 mannssanger. Noen får av disse var egne komposisjoner, men først og fremst inneholdt heftene arrangementer av andres verker. Det var Behrens som tok fatt i de mange nye komposisjoner og fikk dem utgitt. «Ja, vi elsker» er ett av mange eksempler på dette.
Økonomi
Flere ganger opp gjennom årene ble det holdt konserter til inntekt for Behrens. Som pensjonist var det kjent at hans økonomi var dårlig sikret, og derfor stilte Handelsstandens Sangforening og Studentersangforeningen seg i spissen for et initiativ overfor den norske regjering. Fra sangermiljøer over hele landet ble det støttet og saken endte med at Stortinget innvilget ham en nasjonal æresbelønning som takk for hans «banebrytende virksomhet i mannssangens tjeneste». Han var allerede ridder av St. Olavs orden (1869) og hadde Oscar II’s belønningsmedalje (1878).
Har Oslo husket Behrens?
Behrens levde og virket hele sitt voksne liv i Norges hovedstad. Hvordan har så denne byen markert minnet om en av de fremste folkeførere i den nasjonale oppvåkningstid mellom 1814 og 1905? Hva har Oslo gjort for å minne ettertiden om Behrens som korpioner og sangerhøvding; som samler og utgiver av norske dikteres og komponisters verker; som pådriver og forkjemper for norske sangtradisjoner i det brede lag av folket? Tja… Det finnes en gatestump med hans navn mellom Oscars gate og Niels Juels gate på Frogner. Den er kort og bortgjemt, og ble i følge Oslo Byleksikon i 1896 oppkalt etter «sangpedagogen» Joahn Didrik Behrens! Her har noen ikke gjort hjemmeleksen sin!
