Et langt og innholdsrikt sangerliv i 65 år

Av Knut Høgvold

5. januar 2021 har Handelstandens Sangforening/Karl Johan Korets tenor og
solist, Arild Rinvoll, vært medlem i 65 år!

I 65 år og frem til i dag, har Arild vært korsanger og solist i Karl Johan Koret. Men korist har han faktisk vært i nærmere 70 år, medregnet tiden i NRKs Guttekor og Sølvguttene. I Karl Johan Koret ble han i 2003 spurt om å bli korets styreformann i tillegg, noe han har vært i rundt 15 år, og fremdeles er. Arild er også stormester i Handelsstandens Sangerorden, hvor han er dekorert med ordenens høyeste utmerkelse, storkors. I 2000 ble han utnevnt til korets æresmedlem. I juni 2020 ble han dekorert med 65 års medalje med diplom fra Norges Korforbund.

Kan du fortelle litt om din sangbakgrunn og ditt møte med mannskoret?

Jeg startet min sangkarriere som 9 åring i NRKs Guttekor som sopran og senere i Sølvguttene, begge drevet og dirigert av Torstein Grythe. Etter stemmeskiftet var jeg interessert i å begynne i et kor igjen. Og fordi min mors bror, Sverre Finstad, hadde stått i Handelsstandens Sangforening i mange år, møtte jeg opp i det koret den 5. Januar 1956, i en alder av drøye 17 år. Her møtte jeg et mannskor på rundt 60 sangere på podiet i korets praktfulle sangerhall på loftet i Handelsstandens lokaler. Dirigenten da var organist Hans Solum.

Etter ett år i koret, var jeg med på 110 års jubileet til koret, med stor konsert i Universitetets Aula. Alle måtte være i kjole og hvitt på konserten og den påfølgende jubileumsfesten. Min første smoking fikk jeg av Peder Norby, en av bassene i koret. På konserten hadde koret en kjempeflott tenorsolist, Henry Gulliksen, som jeg
beundret stort.

Du ville lære mer om sang. Hvordan gikk det til?

Hans Solum, som også var organistlærer ved Oslo Musikk konservatorium, mente jeg måtte begynne å studere sang. Han ordnet med foresang og i januar 1957 ble jeg antatt og sang ett år med Ingeborg Vorbeck. Høsten 1960 var jeg ferdig med militærtjenesten og tok opp igjen sangundervisningen, men nå med den ungarske operasanger Joseph Szterenyi, som pedagog. Han hadde vært barytonsanger ved Semper Opera i Dresden, og var gift med sopranen Astri Kalseth fra Kristiansund. Jeg sang og studerte med Szterenyi i rundt 12 år, med en liten tanke om å bli operasanger.

Var sang det eneste utdannelsesalternativet du så for deg i unge år?

Nei, jeg tok en annen utdannelse også, og i 1963 ble jeg uteksaminert som kjemi-ingeniør. Men sangen ga jeg ikke opp for det.

Og i Handelsstandens Sangforening ble det mange oppgaver som solist?

Ja, ved korets 120 års jubileum i 1967, fikk jeg min offisielle sangdebut med egen avdeling i jubileumskonserten i Aulaen. Jeg sang 3 operaarier med konservatoriets akkompagnatør, Imi Lundquist. Først «Des Grieux´s arie» – fra Manon, så «Che Gelida Manina» – fra La Bohéme. Jeg avsluttet med «Turiddu’s avskjed med moren» – fra Cavalleria Rusticana. Jeg var også solist med koret i Edvard Griegs «Landkjenning».

Senere har jeg vært solist for koret ved alle 5 års-jubileene (9 i alt) fram til 170 års jubileet i 2017, samt på en rekke turneer i Norge, Sverige, Finland, Tyskland, England og Wales, samt Russland. Den siste var til Moskva i 2013 hvor vi sang i Moscow Conservatory.

I Moskva? Hvorfor der?

Griegskolen i Moskva skulle feire sitt 20 års jubileum og pianisten Einar Steen-Nøkleberg var invitert. Han ville gjerne ha med koret og meg til en konsert der. Jeg sang «Ved Rondane» og «En Drøm», begge av Grieg og begge på norsk. Det jeg ikke visste, var at alt vi sang var oversatt til russisk til alle de 500 tilhørerne
i salen. Med koret sang jeg «Landkjenning» og «Kongekvadet», to flotte verk av Grieg/Bjørnson.

Har det vært andre store opplevelser i utlandet?

Ja, og da må jeg ta med konsertene koret hadde sammen med 750 mannssangere fra hele verden i Royal Albert Hall i London i 2014 og senere i 2018. Med rundt 5400 tilhørere i den fantastiske salen, sang vi 10 walisiske og 10 engelske sanger sammen. Det var virkelig et høydepunkt for både meg og de andre i koret.

Du ble ikke operasanger. Hva skjedde?

Mens jeg studerte ved musikkonservatoriet var Aase Nordmo Løvberg lektor og fra 1973 ble hun professor. Hun kom en dag for å høre på meg. Og etter den siste tonen, spurte hun om jeg hadde foresunget for Operaen. Det hadde jeg ikke og fru Løvberg ordnet med prøvesang. Alene på scenen sang jeg ut i en mørklagt sal for en jury – en pussig opplevelse. Men det ble 4 operaarier. Jeg startet med «Tamino’s arie» fra Tryllefløyten, og avsluttet med «Che Gelida Manina» fra La Boheme. Dagen etter ble jeg oppringt av operasjefen Lars Runsten, som ba meg komme til hans kontor med en gang. Her ble jeg fortalt at de var meget interessert i meg og min stemme. Etter en del diskusjon, spurte jeg om hva slags lønn jeg kunne regne med. Svaret var 20.000 kr per år. Det var 80% lavere enn det jeg tjente som kjemi-ingeniør. Med kone, 2 barn, rekkehus i Oslo og bil, var dette umulig for meg å gå med på, økonomisk. Så svaret ble helt klart nei, dessverre. Så fra den dag har
sangen min vært på hobbybasis.

Et så langt sangerliv som du har hatt, Arild, så har du vel noen flere artige opplevelser du kan dele med oss?

Ja, koret hadde et vennskapskor i Malmø og som hadde et jubileum i 1995.  Styremedlem Birger B. Johansen, dirigent og pianist Tor Morten Halvorsen og jeg var invitert til en mottagelse i byens rådhus. En svensk operasanger ved Københavner-operaen underholdt med en del sanger. Da han var ferdig, ble det spurt «vil inte
nordmännen sjunge något for oss»? Tor Morten og jeg tok utfordringen på strak arm og gikk på podiet. Da jeg avsluttet med Jussi Björlings berømte «Land Du Välsignade» av Hugo Alfen, som slutter i høy C, ville applausen ingen ende ta. Det ble en høydare for meg.

Du ble jo også en kjent stemme i radioen, Arild.

Ja, en kveld i 1973 ringte telefonen hjemme og en stemme sa; «Hei, dette er Dag Frøland. Jeg ringer fordi jeg har fått høre at du er sanger. Jeg lager for tiden et radioprogram sammen med Rolf Kirkvaag i NRK, som heter «Har du lyst har du lov». Du har sikkert hørt det. Det sendes i radioen hver lørdag kveld. Der har jeg latt en del kjente politikkere synge mine tekster til kjente melodier, med varierende kvalitet. Nå vil jeg lage en sang om en fremmedarbeider som kommer fra Italia, og da vil jeg ha en virkelig sanger til å synge. Kan du ta den jobben?» Jeg tenkte at dette kunne bli gøy, så jeg svarte ja. «Finn fram en del noter på italienske «svisker» og møt meg og pianisten Carsten Klouman på Edderkoppen teater i morgen, så setter vi sammen et potpurri og så lager jeg tekstene.» Slik ble «Den Glade Robertino» laget.

2 uker senere sang jeg sangen inn på Chat Noir til en fullstappet sal og stor jubel. Påfølgende lørdag satt hele familien klistra rundt radioen for å høre programmet «Har du lyst har du lov». Det gikk ikke mange minutter før telefonen begynte å ringe. En var fra Rolf Kirkvaag som ville at jeg skulle synge noe med Kringkastings-orkesteret og Øyvind Bergh, som dirigerte den gang. Så slik ble det. Dag Frøland laget en grammofonplate hvor mange av deltakerne i programmet, samt jeg, var med. Den er hyggelig å ha for etterkommerne.

Med 65 år i Handelstandens Sangforening/Karl John Koret som sanger, solist og formann, har Arild virkelig satt spor etter seg. Hundrevis av sangerbrødre gjennom tidene takker ham hjerteligst for innsatsen og kameratskapet.